Sør-Sudan er delt inn i ti delstater som hver er ledet av regionale myndigheter med en guvernør på toppen. Det offisielle språket i Sør-Sudan er engelsk. Mange snakker arabisk og lokale språk. Sør-Sudan har en mangfoldig natur, med savanner, store sumpområder, fjell og regnskog. Sør-Sudan er fortsatt preget av rural landbruksbasert økonomi, og en stor del av befolkningen lever av kvegdrift.
Juba er hovedstaden i Sør-Sudan. Infrastruktur var så godt som fraværende da CPA ble undertegnet. Nå er Juba imidlertid en by i rask vekst med stor byggevirksomhet. Blant annet foregår et omfattende asfalteringsarbeid, og noen veier i Juba har per i dag god standard. Dette fører til at mange kjører ekstremt fort, noe som igjen fører til mange ulykker. Elektrisitet og vannforsyning er sporadisk og bare en brøkdel av befolkningen har tilgang, men det skjer stadig forbedringer. Det er for øvrig bare i Juba og Yei at det finnes City-Power. Befolkningen i Juba er estimert til å være 300.000, men tallet kan være mye høyere. Retur av flyktninger og internt fordrevne gjør at befolkningen er i rask vekst.
13/11/2008 ::
INNHOLD:
Historie og konflikter
Fredsavtalen - The Comprahensive Peace Agreement (CPA)
Bilaterale forbindelser
Juba og Sør-Sudan
Kultur i Sør-Sudan
Klima
Helse
Banker og penger
Radio
Bekledning
Boligforhold
Fritid
Familie og skoletilbud
Shopping
Fotografering
Trening
Barer og underholdning
Reising
Sikkerhetssituasjonen
Kilder
Historie og konflikter
Sudan ligger i Nordøst-Afrika og er Afrikas største land når det kommer til areal med sine 2,506.000km2. Sør-Sudan utgjør av dette 580,000 km2. Folketallet i Sudan er estimert til å ligge mellom 30-35 millioner men disse tallene er usikre, og det er også svært usikkert hvor stor andel av befolkningen som befinner seg i Sør-Sudan. Anslag varierer fra 3 til 10 millioner. Det ble utført en folketelling våren 2008, der resultatet etter planen skal bli publisert i januar 2009. Sør-Sudan grenser til Etiopia, Kenya, Uganda, DRC og CAR.
Sør-Sudan har vært en oversett og diskriminert region helt siden før Sudan fikk selvstendighet fra Storbritannia og Egypt 1956. Britene ville at Sudan skulle fortsette å være ett land og den utdannede befolkningen av arabisk avstamning i Nord-Sudan etablerte en maktstruktur der de hadde det definitive overtaket. Nordsudanesere satt i alle ledende stillinger i Sør-Sudan (Johnson 2003).
Nord-Sudans dominans og undertrykking var bakteppet for den første borgerkrigen mellom nord og sør som varte fra 1955 til 1972. Den ble avsluttet etter undertegning av fredsavtalen i Addis Abeba i 1972 som gav Sør-Sudan regionalt selvstyre (Cohen and Deng 1998).
I 1983 bestemte regjeringen i Khartoum at Sør skulle deles inn i tre regioner, slik at selvstyret som ble etablert under Addis Abeba-avtalen ble svekket. Da myndighetene innførte Shari’a lovgivning i hele Sudan, brøt noen offiserer fra Sør med Khartoum. Blant disse var John Garang og hans bataljon fra Bor. Sudan Peoples Liberation Army (SPLA) og Sudan Peoples Liberation Movement (SPLM - politisk ving) ble etablert. Den andre borgerkrigen varte helt fram til 2005 (Cohen and Deng 1998). Mange som nylig hadde returnert etter den første borgerkrigen måtte på nytt forlate sine hjem. Krigen førte til 2 millioner drepte, 5 millioner internt fordrevne (IDMC 2006) og 700.000 flyktninger (UNHCR 2005).
Fredsavtalen - The Comprehensive Peace Agreement (CPA)
I januar 2005 ble en ny fredsavtale mellom Nord- og Sør-Sudan underskrevet. Avtalen gir Sør-Sudan autonomi og egen grunnlov, regjering og væpnede styrker. Det skal avholdes nasjonale valg i 2009. Avtalen nedfeller videre at en folkeavstemning i 2011 skal avgjøre hvorvidt Sør-Sudan skal bli en selvstendig stat eller fortsette å være en del av Sudan. Fredsavtalen gir SPLM innflytelse igjennom deltagelse i Government of National Unity (GNU). Snart fire år etter signeringen av CPA er fredsavtalen delvis implementert, men det er store forsinkelser på en rekke områder, blant annet forberedelsene til valg. Partene har heller ikke lyktes å komme til enighet om grensedragningen mellom nord og sør. Situasjonen er fremdeles spent i Abyei og andre oljerike områder i grenseland mellom Nord- og Sør-Sudan, og det var alvorlige kamper mellom SPLA og sudans nasjonale hær (SAF) i mai 2008.
President Omar al-Bashir leder en samlingsregjering (Government of National Unity, GNU) som ble etablert etter fredsavtalen. Visepresident i regjeringen, Salva Kiir, er også president for Sør-Sudan. Sør-Sudan har 34% representasjon nasjonalforsamlingen, hvorav SPLM besitter 28%. National Congress Party (NCP) dominerer regjering og parlament (52 prosent av setene).
Bilaterale forbindelser
Norge er sterkt engasjert i fredsprosessen mellom Nord og Sør-Sudan, og følger implementeringen av CPA tett. Dette skjer blant annet gjennom deltakelse i Assessment and Evaluation Commission (AEC), som har kontor både i Khartoum og Juba. Norsk militært personell er representert i landet. Landet besøkes hyppig av norske politikere, og Sudans myndigheter har flere ganger besøkt Norge.
Samlet norsk bistand til Sudan ventes i 2008 å bli godt over 700 mill. Den norske støtten gis hovedsakelig til Sør-Sudan og andre krigsrammede områder. I tillegg støttes enkelte tiltak på nasjonalt nivå for bedret petroleumsforvaltning og godt styresett. Hovedkanal for norsk utviklingsbistand har vært to flergiverfond som begge administreres av Verdensbanken, ett fond for Sør-Sudan og ett nasjonalt fond for andre krigsrammede områder. I tillegg gis støtte gjennom norske institusjoner, frivillige organisasjoner og FN. Norsk utviklingssamarbeid med Sør-Sudan ivaretas av et felles giverkontor for Norge, Sverige, Danmark, Nederland, Canada og Storbritannia i Juba. Norge gir også betydelig humanitær bistand til Sør-Sudan.
Juba og Sør-Sudan
Sør-Sudan er delt inn i ti delstater som hver er ledet av regionale myndigheter med en guvernør på toppen. Det offisielle språket i Sør-Sudan er engelsk. Mange snakker arabisk og lokale språk. Sør-Sudan har en mangfoldig natur, med savanner, store sumpområder, fjell og regnskog. Sør-Sudan er fortsatt preget av rural landbruksbasert økonomi, og en stor del av befolkningen lever av kvegdrift.
Juba er hovedstaden i Sør-Sudan. Infrastruktur var så godt som fraværende da CPA ble undertegnet. Nå er Juba imidlertid en by i rask vekst med stor byggevirksomhet. Blant annet foregår et omfattende asfalteringsarbeid, og noen veier i Juba har per i dag god standard.. Dette fører til at mange kjører ekstremt fort, noe som igjen fører til mange ulykker. Elektrisitet og vannforsyning er sporadisk og bare en brøkdel av befolkningen har tilgang, men det skjer stadig forbedringer. Det er for øvrig bare i Juba og Yei at det finnes City-Power. Befolkningen i Juba er estimert til å være 300.000, men tallet kan være mye høyere. Retur av flyktninger og internt fordrevne gjør at befolkningen er i rask vekst.
Kultur i Sør-Sudan
Det finnes 600 ulike etniske grupper i Sudan og det snakkes over 100 forskjellige språk og dialekter. I Sør-Sudan er Dinkaene og Nuerne regnet som de største etniske gruppene, men Azandene, Shilluk, Murle og Toposa er også betydelige. Det finnes ingen tall på hvor mange etniske grupper som bor i Sør eller hvor mange som tilhører de forskjellige etniske gruppene. Oprinnelig var det Bari og Mundari som bodde i Juba området, men i dag finnes det representanter fra de fleste befolkningsgruppene her. De fleste sørsudanesere er kristne, men Islam og animisme også er representert i befolkningen. Det er mange kirker i Juba, og det finnes også moskeer. De fleste lokale er vennlig innstilt til utlendinger. Det er imidlertid mange krigs-traumatiserte folk, mye våpen i omløp og alkohol er et stort problem blant lokalbefolkningen.
Klima
Sør Sudan er fuktigere og har mer regn enn det de har i Khartoum. Tørketiden begynner i november/desember og varer til april. I denne tiden er kan temperaturen komme opp i over 40 grader, men den holder seg som regel rundt 30. Temperaturen går som oftest vesentlig ned om kvelden. I regntiden fra April til okotber/november er det litt kjøligere og under selve regnskurene kan det bli ganske kaldt. Noen ganger kan det gå flere dager mellom hvert regnskyll i regntiden, men det vanlige er at det kommer en skur om morgenen eller om kvelden.
Helse
Sør-Sudan er et sted som har mange trusler når det kommer til helse og det er meget viktig å ta selv små symptomer på sykdom alvorlig. Hjernemalaria, riverblindness, guinea-orm, polio og kolera, samt diverse mage virus og amøber er vanlig og kan være veldig alvorlig hvis det ikke blir behandlet. GK har en avtale med en lokal helseklinikk (UNITY) der man kan gå å sjekke seg for de mest vanlige sykdommene, hvis det er noe mer alvorlig må man til Nairobi.
Før du kommer til Sør Sudan er det anbefalt å ta vaksine for gulfeber, tyfoid, stivkrampe, hepatitt A & B og hjernehinnebetennelse. Det er viktig å ha bevis på at man har tatt vaksine for gulfeber, man kan bli spurt om det når man skal inn i nabolandene til sudan. Det er veldig mye malaria, spesielt i regntiden så det anbefales på det sterkeste å gå på profylakse, samt å bruke myggnett om natta og mygg avstøtende middel. Vannet kan IKKE drikkes og må enten kokes eller klores. Konsulatet supplerer drikkevann til alle boligene.
Banker og penger
På grunn av sanksjoner mot Sudan er det vanskelig å overføre penger i Sudan samt at det IKKE finnes en eneste minibank her. Det finnes noen lokale banker i Juba der man kan sette inn penger og ta ut penger lokalt, men man er avhengig å ha med seg så mye dollar som man tror man kan komme til å trenge under oppholdet. Man kan enkelt veksle dollar til Sudanesiske pund enten på markedet eller i banken. Man kan også betale med dollar på de fleste restaurantene i byen, men da får man veldig dårlig kurs.
Radio
88.2 BBC World
89.0 Capital FM
91.0 Bakhita Radio
100 Miraya FM
Bekledning
Det anbefales at man bruker nøytrale, dels dekkende klær i Juba, i utganspunktet kan man gå i hva man vil men for å unngå uønsket oppmerksomhet er det anbefalt å dekke til skuldre og over knærne. Det er ofte varmt og fuktig så det er fint med lette luftige klær.
Boligforhold
Generalkonsulatets boliger er av høy standard og blant de fineste boligene i Juba. Ved boligene arbeider dyktige lokalt ansatte. Boligene er fullt møblert, og inneholder det meste av kjøkkenutstyr (inkludert brødbakemaskin) og tredemølle. Man må ta med seg TV og DVD og stereoanlegg.
Fritid
Det er et stort internasjonalt miljø i Juba og mye som skjer sosialt. De siste årene har det blitt etablert mange gode restauranter, noe for enhver smak. I Sør-Sudan er det alkoholservering, noe som er forbudt i Nord. Man kan få tak i pizza, kinesisk og thailandsk mat, lokal afrikansk mat, fransk cuisine, vestlig kjøkken, etiopisk mat og til og med norsk laks! Flere restauranter, blant annet Da Vinci, ligger nydelig til langs Nilen. Hos Da Vinci kan man også få leid båt for nile-cruise. Paradise er den flotteste restauranten i Juba og ligger rett ved residensen, der er det vestlig kjøkken i første etasje og kinesisk mat i andre etasje. Andre restauranter er bl.a. The Village (Juba town), Queen of Sheeba (Hai Malakal), Mango Camp, Oasis, Afex riverside, Paradiso, New York, Sacred Sisters, Heron m.f. Maten er som oftest av relativt god kvalitet og koster fra 20-100 Sudanske pund (60-300 NOK). De fleste restaurantene tilbyr takeaway og noen bringer mat til forskjellige arrangementer.
Familie og skoletilbud
Det finnes ingen internasjonale skoler i Juba. Noen internasjonale har medfølgende ektefelle, men ingen internasjonale har barn bosatt i Juba.
Shopping
Mulighetene for å få handlet i Juba er relativt begrensede, men man kan få fatt i det meste av ”vanlige” varer hvis man legger litt innsats inn i det. Det anbefales å ta med seg alt man trenger av møbler, elektriske artikler og klær til Juba. Toalettartikler får man kjøpt i Juba, men prisnivået er høyt. Eksempelvis koster 10 ruller toalettpapir 20 sudanske pund (60 NOK). Ost og ferskvarer glimrer med sitt fravær. Det er flere store lokale markeder der man kan få fatt i frukt og grønt, samt kjøtt, kylling og fisk for de som tørr. Det finnes et ”supermarked” i Juba også med et stort utvalg av alkohol, kjeks, tørrvarer og indisk snacks til ekstremt høye priser.
Fotografering
Offisielt trenger man fototillatelse for å ta bilder. Forsiktig bruk av kamera går stort sett greit, men man må ikke finne på å ta bilder på flyplassen, broer, stalige bygninger, militære eller politi. Dessuten er det veldig viktig å spørre folk hvis man skal ta bilde av dem, som oftest er folk positive, men hvis man ikke spør kan man få bråk.
Trening
Det er flere muligheter for å trene i Juba. Det blir arrangert (av FN og andre) aerobic, frisbee, volleyball, yoga m. m. samt at konsulatet har noen tredemøller og et svømmebasseng.
Barer og underholdning
Det finnes mange barer i Juba og flere av dem arrangerer temakvelder, filmfremvisning, danseoppvisninger, live musikk, konkurranser, karaoke etc. Det er viktig å følge med på FN sine sikkerhetsråd når man beveger seg i Juba på kveldstid.
Reising
Det er direktefly fra Juba til Khartoum, Addis Abeba, Nairobi og Entebbe. Det er også mulig å ta lokal buss til Uganda, men det er ikke å anbefale på grunn av høy ulykkesstatistikk. Innenlands kan man reise med UNHAS til de fleste større stedene i Sør-Sudan.
Sikkerhetssituasjon
Juba er som oftest relativt stabilt og rolig sikkerhetsmessig, men det er veldig viktig å følge med på sikkerhetsoppdateringer og bruke sunn fornuft. Alle som kommer til Juba vil få en innføring i sikkerhetsretningslinjer og regler. GK Juba følger de sikkerhetsretningslinjene som FN til en hver tid anbefaler. Det finnes ikke noe velfungerende politivesen i Juba.
Det har vært en rekke ran av internasjonale boliger i Juba. Det finnes veldig mye våpen i omløp, og alkohol er et problem. Det er viktig å unngå visse områder av byen etter mørkets frembrudd.. Man bør ikke spasere gatelangs i mørket. På dagtid er det stort sett problemfritt å bevege seg rundt i byen, men trafikkulykker er vanlig. Det anbefales at man oppfører seg slik som befolkningen er vant til at internasjonale oppfører seg. Dersom man skiller seg ut på den ene eller den andre måten, kan man vekke mistenksomhet. Det er fremdeles mange militsgrupper som ikke er demobilisert, samt at SPLA nok ikke er mønsterbildet på en disiplinert hær og dette gjør sikkerhetssituasjonen meget uforutsigbar. Dessuten kommer LRA inn i enkelte områder av Sør-Sudan med jevne mellomrom, noe som skaper store problemer for lokalbefolkningen men også humanitære arbeidere og andre som måtte befinne seg i skuddlinjen. Det foregår voldelige kveg- og koner/småjente-røverier mellom ulike etniske grupper samt at det som nevnt tidligere har vært meget alvorlige sammenstøt mellom SPLA og SAF i de omstride områdene mellom nord-og sør.
Hvis man skal ut i felt må man bestandig dra med noen som har kjennskap til de lokale forholdene. Landminer er et stort problem.
Generelt er Sør-Sudan fortsatt et ustabilt område å bo og jobbe i, og sikkerhetssituasjonen kan forandre seg meget raskt. Nøkkelen til å ha et sikkert og produktivt opphold i Juba er å være godt forberedt, lytte til sikkerhetsråd, være fleksibel, tålmodig og ha et godt humør!
Kilder:
Cohen, R. and F. M. Deng (1998) : The Forsaken People. Cases Studies of the Internally
Displaced. Washington, D.C. Brookings Institution Press
Internal Displacement Monitoring Centre: Sudan Country Profile 2006.
Johnson, D. H. (2003): The Root Causes of Sudan’s Civil Wars. African Issues. Kampala.
Fountain Publishers.
UNHCR (2005): Global Refugee Trends. Statistical overview of populations of refugees,
asylum seekers, internally displaced persons, stateless persons, and other persons of
concern to the UNHCR. Field Information and Coordination Support Section,
Division of Operational Services. UNHCR Geneva.
Helga Einarsdottir (heei@mfa.no)