Valuta: Sudanske pund (1 SDG = ca. 2,35 – 2,50 NOK)
BNP: 30 mrd. USD (2011 est.)
BNP per innbygger: 800 USD (2011 est.)
BNP vekstrate: 3,5 % (2010 est.)
Gjennomsnittlig årlig inflasjon: 20,8 % (2011 est.)
Strukturelle forhold
Det er i hovedsak oljeinntektene som har vært driveren bak den positive utviklingen i Sudan det siste tiåret, hvor økonomiens reelle størrelse doblet seg i perioden 1999-2008. I tillegg har utenrikshandelen økt betraktelig, og Sudan er i dag blant de største mottakere av utenlandsinvesteringer (FDI) i Afrika. Kina, India og arabiske land er de viktigste handelspartnere og kreditorer. Sudan har søkt medlemskap i WTO og har p.t. observatørstatus.
Den kapitalintensive oljesektoren absorberte imidlertid mesteparten av utenlandsinvesteringene og i tillegg utgjorde nær 90 prosent eksportinntektene, som igjen utgjorde 66 prosent av valutainntektene. Oljeinntektene dominerte også offentlige finanser, og utgjorde i et normalår rundt 50 prosent av budsjettinntektene. Etter delingen av landet i juni 2011 mistet landet 75 % av kjente oljeforekomster og ca. 60 % av valutainntektene.
Sudan er inne i en vanskelig diversifiseringsperiode mot landbruk, gruvedrift og andre sektorer.
Sudans landbrukssektor sysselsetter brorparten av arbeidsstyrken og utgjør mer enn en tredjedel av brutto nasjonalproduktet. Eksport av bl.a. bomull, hvete og arabisk gummi (gum arabica) utgjorde den viktigste valutakilden før oljeutvinningen tok til. Lav vekst i sektoren de siste ti år (2,5 % p.a.) kan forklares med dårlig infrastruktur, manglende kapitaltilgang, lav teknisk effektivitet, konflikter, sikkerhetsproblemer og tørke. I følge FAO er en tredjedel av Sudans landområder høvelig for landbruksproduksjon. Store satsninger gjøres nå i landbruks- og gruveindustrien.
Inntektsforskjeller
En fattigdomsstudie ble publisert i 2010, hvor det ble gitt faglig bistand fra Norge (SSB) i gjennomføringen. Fattigdomsstudiene tar utgangspunkt i privat konsum og viser store geografiske forskjeller:
-
Fattigdom er minst utbredt i delstatene Khartoum og Nilen, mens det er høyest grad av fattigdom i Nord- og Sør-Darfur og Kordofan-delstatene. Til illustrasjon lever to tredjedeler av befolkningen i Nord-Darfur under fattigdomsgrensen, mens dette er tilfellet for en fjerdedel av befolkningen i Khartoum-delstaten.
-
Konsumet er signifikant høyere i urbane strøk sammenlignet med landsbygda.
Fattigdomsstudiene viser også at 46,5 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
Infrastruktur i form av veier, broer og elektrisitet er svært ulikt fordelt i landet; eksempelvis finnes det 16 broer over Nilen, hvorav hele åtte er i og rundt Khartoum. Bare omkring 7 prosent av Sudans hushold har tilgang til elektrisitet og omkring en tredjedel av all elektrisitet brukes i Khartoum og omegn.
Gjeld
Landet har over 38 mrd USD i utenlandsgjeld, noe som utgjør mer enn 65 prosent av BNP. 84 % av denne gjelden kommer fra ubetalte avdrag og renter (arrears). Den høye utenlandsgjelden vil ikke kunne administreres på en bærekraftig måte selv med effektive makroøkonomiske tiltak og høye oljeinntekter. En prosess mot gjeldslette i form av HIPC er underveis. Norge står sentralt i Paris-klubben.
Korrupsjon
Transparency International plasserer Sudan som verdens 7. mest antatt korrupte land i 2010, på det afrikanske kontinentet kun forbigått av Somalia. Portalen Business Anti-Corruption er et verktøy rettet mot korrupsjonsbekjempelse for små og mellomstore selskaper som opererer i nye markeder og utviklingsland. Det norske Utenriksdepartementet er en av flere partnere til portalen.
Økonomikonferanse Norge initierte og samarbeider med Tyrkia om avholdelse av en økonomikonferanse for Sudan som planlegges avholdt i mars 2012 i Istanbul. Formålet er å bidra til investeringer og en bærekraftig økonomisk utvikling.