Politikk

President: Omar Hassan al-Bashir (NCP)
1. visepresident: Salva Kiir (SPLM)
Visepresident: Ali Osman Taha

Politisk system
President Omar Hassan Ahmod al-Bashir kom til makten ved et militært statskupp i 1989. Bashir leder nå samlingsregjeringen som ble etablert etter fredsavtalen mellom Nord og Sør i 2005. Visepresident i regjeringen, Salva Kiir, er også president for Sør-Sudan.

National Congress Party (NCP), tidligere National Islamic Front, dominerer regjering og parlament med 52 prosent av setene. Sudan People’s Liberation Movement (SPLM), ledet av Kiir, representerer Sør-Sudan og har 28 prosent. Flere av de tradisjonelt største partiene i Sudan (UMMA, representanter fra DUP, etc.) boikotter parlamentet, blant annet fordi de er uenig i 52/28%-fordelingen som er nedfelt i fredsavtalen.

Forrige valg
Desember 2000 (boikottet av de fleste opposisjonspartier). Valg skal ihht fredsavtalen avholdes i 2009. Valgene er nå utsatt til april 2010. Sør-Sudan skal holde folkeavstemming om uavhengighet i 2011.

Innenrikspolitikk
Militære islam-orienterte regimer har dominert Sudansk politikk siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1956. To borgerkriger fulgte (fred 1971 og 1983). Konfliktene har rot i det arabiske, muslimske Nords økonomiske, politiske, sosiale og kulturell dominans over det animistiske/kristne, afrikanske Sør.

Nord-Sør: Den siste borgerkrigen sendte mer enn 4 millioner mennesker på flukt, og om lag 2 millioner døde som følge av konflikten (inkl. sult, sykdom o.a.). Fredsavtalen Nord-Sør (CPA) fra 2005 inneholder bestemmelser for maktdeling, ressursdeling og sikkerhetsordninger, men implementeringen er forsinket. Valg- og Sør-Sudans folkeavstemning om uavhengighet risikerer å bli skadelidende. Den regionale regjeringen i Sør-Sudan har svært liten kapasitet, ikke minst innen offentlig finansforvaltning, noe som begrenser mulighetene for rask gjenoppbygging og utvikling i denne regionen.

Darfur: I 2003 brøt konflikten i Darfur ut. Bortimot 2 millioner mennesker ble sendt på flukt og flere hundre tusen er døde som følge av konflikten. Fredsbevarende styrker fra Den Afrikanske Union, samt FN-operasjonen UNMIS, har ikke lykkes i å stabilisere området. En fredsavtale ble undertegnet i 2006 (DPA), men ble bare signert av én opposisjonsgruppe. FN/AU arbeider med å få de andre opprørsgruppene til å tilslutte seg fredsavtalen. Den Afrikanske Unions fredsbevarende styrke i Darfur ble erstattet av en felles FN/AU-operasjon (UNAMID) på drøyt 20 000 soldater og 6000 politifolk ved årsskiftet 2007/2008.

Øst-Sudan: Det foreligger også en fredsavtale mellom regjeringen i Khartoum og opprørsgrupper i Øst-Sudan. Også i denne regionen er implementeringen forsinket.

Disse konfliktene har konsekvenser for hele Øst-Afrika. Samtidig går det flyktningestrømmer fra konflikter i naboland, som Etiopia og Tsjad, til Sudan. Væpnet konflikt, manglende støtte fra sudanske myndigheter og elendig infrastruktur hindrer humanitær hjelp i å nå fram til flere av de rammede områdene.

Regjeringssjefer for regjeringen i Sør-Sudan

Politiske partier