22/07/2008 :: Politisk organisering
Politisk system
President Omar al-Bashir leder en samlingsregjering (Government of National Unity, GNU) som ble etablert etter fredsavtalen mellom nord og sør, undertegnet 9. januar 2005, etter 21 års borgerkrig. Visepresident i regjeringen, Salwa Kiir, er også president for Sør-Sudan. National Congress Party (NCP), tidligere National Islamic Front, dominerer regjering og parlament (52 prosent av setene). Sudan People’s Liberation Movement (SPLM), ledet av Kiir, representerer Sør-Sudan og har 28 prosent. Flere av de tradisjonelt største partiene i Sudan (UMMA, representanter fra DUP, etc.) boikotter parlamentet, blant annet fordi de er uenig i 52/28%-fordelingen som er nedfelt i fredsavtalen.
Forrige valg
Desember 2000 (boikottet av de fleste opposisjonspartier). Valg skal ihht fredsavtalen avholdes i 2009, mens Sør-Sudan skal ha folkeavstemming om uavhengighet i 2011.
Innenrikspolitikk
Militære regimer av islam-orientert karakter har dominert siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1956. To borgerkriger fulgte (fred 1971 og 1983), med rot i økonomisk, politisk, sosial og kulturell dominans fra det muslimske, arabiske Nord over det animske/kristne, afrikanske Sør. Den siste borgerkrigen jaget mer enn 4 millioner på flukt, og tok livet av kanskje 2 millioner mennesker – et høyst usikkert estimat som også omfatter døde som følge av krigen (sult, sykdom o.a.). Fredsavtalen Nord-Sør (CPA) fra 2005 inneholder bestemmelser for maktdeling, ressursdeling og sikkerhetsordninger, men implementeringen er forsinket. Valg- og Sør-Sudans uavhengighetsavstemning risikerer å bli skadelidende. Den regionale regjeringen i Sør-Sudan har svært liten kapasitet, ikke minst innen offentlig finansforvaltning, noe som begrenser mulighetene for rask gjenoppbygging og utvikling i sør.
I 2003 brøt konflikten i Darfur ut, med bortimot 2 millioner på flukt og flere hundre tusen mennesker drept som følge av konflikten. Fredsbevarende styrker fra Den Afrikanske Union, samt FN-operasjonen UNMIS, har ikke lykkes i å stabilisere området. En fredsavtale ble undertegnet i 2006 (DPA), men ble bare signert av en opposisjonsgruppe. FN/AU arbeider med å få de andre opprørsgruppene til å tilslutte seg fredsavtalen. AUs fredsbevarende styrke vil erstattes av en felles FN/AU operasjon på drøyt 20 000 soldater og 6000 politifolk ved årsskiftet 2007/2008. Det foreligger også en fredsavtale mellom regjeringen i Khartoum og opprørsgrupper i Øst-Sudan, men også der er det forsinkelser med implementeringen. Konfliktene har konsekvenser for hele regionen, samtidig som konflikter i naboland, som Etiopia og Tsjad, fører til flyktningstrømmer hit. Væpnet konflikt og manglende støtte og tilretteleggelse fra sudanske myndigheters side – i tillegg til elendig infrastruktur – hindrer humanitær hjelp til flere av de rammede områdene.
Statsoverhode
President Field Marshall Omer Hassan Ahmod al-Bashir, 16. oktober 1993 (kom til makten ved et militært statskupp i 1989).
Regjeringssjef for GoNU
President: Field Marshall Omer Hassan Ahmod al-Bashir (NCP)
1.visepresident: Salva Kiir (SPLM)
Visepresident: Ali Osman Taha (NCP)
Utenriksminister: Lam Akol (SPLM)
Regjeringssjef for GoSS
President: Salva Kiir (SPLM)
Visepresident: Riek Machar (SPLM)
Viktigste politiske partier